Jeg vet ikke hvordan det er med dere, men noen ganger bestemmer jeg meg for at en bok er dårlig før jeg i det hele tatt har lest den. En av de bøkene var Dødslekene... ja, jeg vet!
Så mens alle jeg kjente (omtrent) leste denne boka og elsket den, nektet jeg å gi den en sjanse. Jeg vet virkelig ikke hvorfor. Men en av vennene mine som elsket boka, hadde så utrolig lyst til å se filmen, og siden den kom ut på kino på bursdagen hennes tenkte jeg at jeg kunne kjøpe en kino-billett til henne. Hun greide å overtale meg til å bli med, og jeg fant ut at jeg hadde gått glipp av en del. Etter det leste jeg ut hele triologien før hun gjorde det... Og hun leser egentlig mye fortere enn meg.
Et annet tilfelle var Demonenes by. Jeg så coveret, jeg så tittelen, og... nei. Så ikke ut som noe jeg ville like, så jeg bestemte meg for å ikke lese den. Men etter et på år kom jeg over en booktuber som ELSKET serien, og inspirerte meg til å prøve meg på den. Den skuffet ikke, og dette er nå en av favorittseriene mine.
Også har vi Cassias valg! Min første tanke var "den boka ser ikke ut som noe for meg... den er ikke verdt å bli lest bakpå engang," men så fikk jeg høre så mye bra om den, og hva som egentlig skjedde i boka (det var noe helt annet enn jeg hadde forventet!), så jeg leste den og elsket den :)
Heldigvis får jeg gode inntrykk av bøker av og til også; The perks of being a wallflower (Emma Watson er på filmcoveret. Trenger jeg å si noe mer?) The fault in our stars og Beautiful Creatures (forelsket meg i den med en gang jeg så den!)
Håper virkelig ikke det er flere som har det sånn. Jeg føler hver gang at jeg har gått glipp av masse!
Jo , jeg er litt slik jeg også faktisk... Men dersom jeg leser en god omtale av boken så bryr jeg meg sjeldent om coveret på den for å si det slik :p Får bare følelse av covernes betydning når jeg finner bøker jeg ikke har hørt om før :)
SvarSlett