Dette er andreboka i en serie, så hvis du ikke har lest den første boka, kan du lese bokanmeldelsen min på Divergent
her.
****************
Handling: Tris sitter på toget med Tobias, Peter, Caleb og Marcus, etter at alt dette fryktelige skjedde. Begge foreldrene hennes er døde, og den eneste familien hun har igjen er Caleb (og Tobias på en måte), i tillegg til at hun drepte vennen sin, og holdt på å miste Tobias. De hopper av toget ved hovedkvarteret til de Fredsommelige, men hvis de skal bli der må de ikke komme i konflikt med noen... Tris er veldig deprimert etter alt som har skjedd, og har mistet litt av livsgleden. Hun begynner å gjøre litt vågale ting som lett kan føre henne til døden... Vil hun gjenoppdage lysten på å leve, og i så fall, vil det da allerede være for sent å snu?
Insurgent er enda et mesterverk i den utrolig gripende Divergent-serien. Likevel vil jeg si at Divergent var litt bedre.. men bare litt. I Insurgent får man bli bedre kjent med de forskjellige personene, og jeg har også opplevd at Tris forandrer seg litt. I tillegg blir vi også bedre kjent med de forskjellige fraksjonene, siden de stadig må flytte på seg. Jeg er en sånn person som pleier å lese den første boka i en serie på norsk, og hvis jeg likte boka godt nok, så leser jeg den andre boka på engelsk. Ja, det ødelegger litt at jeg for eksempel har tenkt på Caleb som "Kaleb", og ikke "Keyleb" inne i hodet mitt HELE den føste boka, men man venner seg jo til det etterhvert :P
Tris er altså en av de mest beinharde, gærne karakterene jeg noen gang har lest om. Hun er også veldig smart i situasjoner der man må tenke kjapt, noe jeg liker veldig godt ved henne. I denne boka synes jeg hun begynner å lyve ganske mye, og holder ting for seg selv.
Dette er en av mine favorittsitat av Tris:
"I liked some things and hated some things," I say. "And there were some things i didn´t know I had until I lost them."
Jeg gir denne boka:
(på nippet til 6)
Les, les, les!
Gråtefaktor: 
Latterfaktor: 
Spenningsfaktor: 
Kjærlighetsfaktor: 
