Tanums anmeldelse:
"Det finnes ikke overraskelser i Gatlin. Eller, det var i alle fall det jeg trodde. Det viste seg at jeg ikke kunne tatt mer feil. Det fantes en forbannelse. Det fantes en jente. Og så fantes det en grav. Ethan Wate (16 år) I en by uten overraskelser kan én hemmelighet forandre alt. En dag dukker Lena Duchannes opp på skolen, og Ethan Wate kjenner henne igjen fra drømmene sine - bokstavelig talt! Men Lena har skremmende krefter. Sammen må de to kjempe mot en forbannelse som har herjet familien Duchannes i generasjoner - og innen Lena fyller 16, må hun velge mellom den gode og den onde siden. Mørke hemmeligheter, magiske krefter, alvorlige valg og dyp kjærlighet - Vakre skapninger har alt som skal til for å fange leseren. Gled deg til filmpremiere våren 2013!"
Jeg greide så vidt å legge fra meg boka. Den fanget meg i første setning - bokstavelig talt. Forfatterne greier å si så utrolig mye bare med to setninger. Du vet den følelsen når du bare må legge bort boka og prøve og sove mens du er helt følelsesladet innvendig? Ja, sånn følte jeg meg da jeg leste slutten av Beautiful Creatures. "Ojsann, jeg hadde visst grått litt. Hadde jeg ikke merket."
Ethans (hovedpersonen) historie og liv er egentlig veldig trist. Moren hans døde for noen månder siden (rundt 7-9 tror jeg de sa) og faren hadde bare låst seg inn på kontoret sitt. Sover om dagen og jobber om natten, som en vampyr. Amma - husholdersken/barnepiken /aupairen - er det eneste som tar seg av ham, den eneste voksne personen i livet hans som fatisk bryr seg om han. Men han finner ut av en hemmeligheten hennes...
Lena har det heller ikke så bra, hun vet ingenting om moren og faren sin, hun gruer seg utrolig mye til 16-årsdagen der hun blir krevd og Boken velger om hun skal bli Mørk eller Lys og hun sliter utrolig med å få seg venner. Hun er en skikkelig "outsider", går aldri med de rette klærne eller tilbehøret eller noe.
Men sammen er disse to utrolig sterke, og begge finner håp i den andre.
Kort fortalt: Jeg ble revet inn i en fortryllende verden jeg ikke klarte å rive meg ut av før siste setning var lest.
Dette er helt klart en av de aller beste bøkene jeg har lest i hele mitt liv! Anbefales på det sterkeste.
